Sandviksbukten Sandvikens Kulturhistoriske
Forening
 

    Om foreningen          Sandvikens historie          Aktuelle saker          Foto- og filmsamling          Arkiv          Lenker     

 

Sandvikens historie
         


Bakgrunn


blank

Sandviken var ikke en del av middelalderbyen Bergen, men mølledriften i området, ved de to elveløpene Mulelven og Storemølle-elven, kan muligens gå tilbake til denne periodens siste del. - Storemøllen kan spores helt tilbake til 1300-tallet.

Sandviksbukten ble tatt i bruk som stapelhavn for Bergen fra 1600-tallets slutt.

Store Sandviken gård var i Garmannfamiliens eie fra 1650. Grunn fra gården og strandlinjen ble også bygslet ut til boliger og virksomheter i forbindelse med havnelagrene. Området var forbundet med Bergen sentrum ved det gamle veifaret nordover, grunnlaget for Den Trondhjemske Postvei som ble opparbeidet i 1790-årene.

De første havnelagrene i Sandviksbukten er kjent fra Skuteviken fra 1660-årene, hvor de nevnes i forbindelse med den internasjonale trekanthandelen til det Vestindiske kompani - europeiske varer til Guinea, slaver til St.Thomas og kolonivarer tilbake til Europa. Begge de bergenske rederne Gert Kramer og Cordt von Wida, som var engasjert i denne handelen, hadde boder i Skuteviken.

Grunnlaget for havneaktiviteten og behovet for lagerbygninger var først og fremst tørrfiskhandelen. De etter hvert mange og store varelagrene og den økende havneaktiviteten tiltrakk seg også virksomheter med økonomisk tilknytning til sjøfarten, spesielt reperbaner.

På markene innenfor havneanleggene ble det bygget boliger for arbeiderne, og for sjøfolkene på båtene - en bebyggelse av små trehus, alle selveiende på grunn bygslet fra Garmannfamilien. Denne bebyggelsen dannet etter hvert "grender", som ble spesielt karakteristiske for Sandviken, med internt veinett, kommunikasjonsårer ned til stranden og kaiene, og bundet sammen av den store postveien i bakkant.

Innimellom denne småhus-bebyggelsen ble detogså oppført større hus for mer velstående familier, og i løpet av det 18. og tidlig 19.århundre ble Sandviken et yndet utfartssted, og sommersted for overklassen som bygget sine lystgårder her med hageanlegg inspirert av Rousseaus tanker ("tilbake til naturen").

Først i 1870/80-årene ble Sandviken videre utbygget etter mønsteret for sosial boligbebyggelse, da Bergen kommune på denne tiden overtok mye av grunnen. Bydelen fikk ny veitilknytning, og ble for alvor innlemmet i Bergen. Havnelinjen ble nå regulert til industriformål og nye virksomheter fikk plass. Etter 2.verdenskrig ble deler av den gamle trehusbebyggelsen ødelagt av veianlegg, industribygg og leiegårdsreguleringer og mange av havnelagrene er gått tapt.

Til tross for denne utviklingen er hovedstrukturen i Sandvikens bebyggelse fortsatt intakt.

Utskriftsvennlig versjon
 

Sandvikens Kulturhistoriske forening